Da grunneier Samuel Gausel i 1883 ryddet ei steinrøys på eiendommen, fant han en rekke gullforgylte gjenstander og deler av et gravkammer, bygd opp av rundet stein og dekket av tre store steinheller.

Sølvspenner, armbånd laget av sølv og - ja til og med gavl til et fint irsk seletøy til kraniet av et hestehode ble funnet i det som var igjen i gravkammeret. Samuel tok kontakt med smeden i Stavanger, Nils Sandgren, som solgte gjenstandene til Bergen Museum for 5000 kroner. Under utbyggingen av Gausel som boligområde i 1997 dukket det opp nye funn, deriblant resten av graven som Samuel fant 150 år tidligere.

Graven er en av de rikeste av sitt slag. All rikdommen som fulgte med, deriblant svært sjeldne og eksklusive verdisaker fra Irland,  indikerer at det er en svært rik og mektig kvinne som ble begravet her omkring år 850. Kvinnen kan ha tilhørt en fornem familie som hadde økonomisk og politisk makt nok til å organisere vikingferder til irskesjøen.
Kanskje hun var dronning? I alle fall har hun blitt tildelt navnet Gauseldronningen.

Gauseldronningens grav bygger sammen med andre funn opp under at Nord -Jæren har vært et viktig utgangspunkt for vikingferdene vestover til de britiske øyer.
‍
Selv om vikingene ofte har blitt omtalt som barbariske plyndrere, er det mange historikere og arkeologer som tar til orde for et mye mer nyansert syn. Vikingene drev med handel, var dyktige handelsmenn, sjøfolk og håndverkere som bidro til samfunns- og kulturbygging flere steder i verden.